Historien
Engebret Café er medlem av "De historiske", en unik medlemsorganisasjon bestående av mange av Norges mest sjarmerende hotell
og spisesteder.*
Les mer om Engebret-Cafè og organisasjonen "De historiske".
Engebret ble en viktig møteplass for skuespillere, politikere og kunstnere, noe som den er i dag og.
Engebret har fått navnet sitt etter "gründer", Engebret Christophersen fra Nord Odal.
Engebret startet nesten som onkel skrue, med to tomme hender og etter hvert diverse "tiøringer" Som ung gutt fikk han utferdstrang, pakket det lille han hadde og dro til byen.
Etter bare noen dager fikk han jobb som hjelpegutt på Lars Ihles lille kafé på Stortorvet. I 1848 steg han i gradene, og ble kelner på "Sumpen", kjellerrestauranten i Gamle Logen, der kunstnere og teaterfolk lesket strupene med billig øl, toddy, punsj og drammer.
Engebret fikk mange drikkepenger, for han var en hyggelig kar. Han sparte pengene og snart kunne han åpne sin egen kafé. I 1857 startet han i et lite lokale i Kirkegaten, "Kvæla". Han jobbet iherdig og la seg opp enda flere penger. I 1862 kjøpte han Bankplassen 1, og det ble starten på Engebret Café som vi kjenner den i dag.
Han rakk akkurat å åpne dørene før Asbjørnsen, Bjørnson, Ibsen og Johannes Brun kom for å få seg en tår for tørsten. Søsteren til Engebret var en mesterkokk, og de som kom for å spise kunne nesten ikke få nok av hennes "fiskekager og brændte Marvben"
Uansett tykkelsen på osten var smørbrød en overkommelig affære på denne tiden. En prisliste fra 1938 viser at smørbrød med hummer kostet 100 øre! For "mayonaise" måtte man ut med ti øre til. En "aquavit" kostet 1 krone og fem øre. I tradisjonen tegn, serverer Engebret Café enda smørbrød hver dag, og de er like populære nå som før.
Avholdmann og Champagnedrikker
Hos Engebret kunne man få "levert Lunch hele Dagen, mat for tørstige Struber øl og spirituosa" Bjørnson syntes nok det var hyggelig på Engebret. Det var stort sett det enste stede han oppsøkte når han ikke var hjemme. Ellers foretrakk han kjøttkakene til kona. Men etter han ble instruktør på Christiania Teater, også det på Bankplassen, rakk han ikke alltid hjem til Karolines middag. Da spiste han på Engebret.
Han understreket at han var avholdsmann- men gjorde noen unntak for Champagne! For det kunne han gjerne drikke hver dag. Ibsen nevner Engebret i flere av sine skrifter, men bruker gjerne formen "Ingebret". I forordet til annen utgave av Gildet på Solhaug, harselerer han med byens kritikere " Hvorledes blev man i hin tid..en rigtig literaturkritiker, og navnlig dramatisk kritiker i Kristiania? Jo..
Efter nogen tids forberedende øvelser i "Samfunnsbladet", og efter oftere at have påhørt de diskussisioner, som førtes på Treschows kafé eller hos Ingebret" Man vet at Ibsen vanket hos Engebret i 1860 årene, før han dro til sydens varme. I 1890 årene frekventerte han stedet når stykkene hans ble oppført på Christiania teater
Bjørnson-historier.
Flere Bjørnson-historier har holdt seg helt opp til våre dager. En gang var han innom Engebret for å spise middag. Servitøren var veldig ung og nokså nervøs. Det ble ikke bedre da dikteren rettet et skarpt blikk mot ham under de buskete øyenbrynene.
Servitøren vred seg med servietten på ryggen.(( Si meg, har de hemoroider?)) spurte Bjørnson- i beste mening. Servitøren kjente ikke det ordet.(( Et øyeblikk så skal jeg undersøke)) Han sprang ut på kjøkkenet for å spørre om de hadde det. Der kom latterdøra på vidt gap, og flau lusket han seg tilbake for å ta opp bestillingen.
Et par dager etter var Bjørnson på plass ved bordet igjen. ((Har de artisjokker?)) spurte handen stakkars servitøren. ((Å nei, mannen min)), svarte han. (( Den går jeg ikke på engang til))
Eventyrsamleren Asbjørnsen er trolig den som har lagt i seg mest mat på Engebret til alle tider. Han fikk sitt heltedikt:
Nede hos Engebret sad kjæmpen og spiste middag, langed til seg af Alt, aad som en kjæmpe blot æder; bukke og tæt sammentrængte Faar gjennem struben nedsluges..
Fra Ibsens tid til Husker du..
I moderne tid laget NRK i hvert fall 130 TV-programmer med Odd Grythe, Ivar Ruste og Arnt Haugens orkester på Engebret. Det ble NRKs lengste underholdningsserie gjennom tidene
Det er aldri for sent å betale…
Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i januar 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889
Venstre ble stiftet på Engebret Café januar 1884
Den gode Johan Sverdrup glemte å betale en regning på Engebret Café i 1884 pålydende kr 2.90. Etter 125 år betalte partileder Lars Sponheim den 21. mai 2008 skylden til Restauratør Kay Johnsen, og begge parter er forlikt.
